Husholdningene er ikke særlig fornøyd med egen økonomi for tiden. I hvert fall vurderer mange at det står dårligere til enn vanlig når de spørres i undersøkelser. Samtidig viser statistikkene at folk flest har fått bedre råd.
Fra 2020 til 2025 økte lønningene i Norge med 26 prosent. Samtidig steg konsumprisene med litt under 23 prosent. Det betyr at reallønningene til gjennomsnittsnordmannen har økt med 2,4 prosent i perioden. Arbeidsledigheten i Norge er dessuten ganske lav, og flere er i jobb nå enn for fem år siden.
Likevel viser Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse at mange flere enn normalt oppgir at de har vansker med å få endene til å møtes.
Eier du bolig?
I en analyse fra tidligere i år peker SSB på at det først og fremst er boligeiere som opplever å ha fått dårligere råd. Blant leietakere er det generelt mange flere som har problemer med å få endene til å møtes, men andelen har ikke økt de siste fem–seks årene. SSB finner også at andelen husholdninger med lavinntekt har endret seg lite i perioden.
Det er nærliggende å tenke at det er de kraftige renteøkningene som har slått inn her, og som i hvert fall foreløpig har fått større påvirkning for boligeiere enn leietakere. Økte renteutgifter merkes jo direkte og umiddelbart på budsjettet for låntakerne.
Det er heller ikke lenge siden folk flest faktisk fikk dårligere råd. I 2023 hadde kraftig prisvekst spist opp mye av lønnsveksten. Samtidig hadde Norges Bank hevet rentene en rekke ganger. I desember dette året var boliglånsrentene mer enn doblet fra nivåene i 2021.
Tilbakeslaget var uvanlig stort. 2023 er det første året etter 1988 der husholdningenes samlede disponible realinntekt per innbygger i Norge har falt, når vi holder aksjeutbytte utenom. Det er kanskje ikke så rart at dette fortsatt preger stemningen der ute.
Siden har reallønningene igjen økt. Men renteutgiftene er fortsatt langt høyere enn mange er vant til.
To familier, samme gjeld – men likevel ulikt
Avdragsprofilen din har hatt mye å si for hvordan økonomien din har utviklet seg gjennom dyrtiden.
For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i to familier som i år 2020 hadde 1 million kroner i inntekt og to millioner i boliglån. Begge har siden hatt lønnsvekst som gjennomsnittet.
Den ene familien har et annuitetslån med 25 års nedbetalingstid. Den andre har et avdragsfritt rammelån. Vi antar for enkelthets skyld at familiene ikke har noen annen sparing. Det vil si at når skatt, renter og avdrag på lån er betalt hver måned, benytter de det de har igjen på konto til forbruk. Familien med rammelån har derfor i utgangspunktet høyere forbruk enn den andre familien.
Fem år senere har den første familien redusert gjelden til rundt 1,7 millioner kroner som følge av avdragene. Den andre familien har ikke betalt avdrag, og skylder fortsatt to millioner kroner.
Disse familiene vil trolig vurdere utviklingen i egen økonomi forskjellig, og med god grunn.
Familien med rammelånet, som ikke har betalt avdrag på lånet sitt, har nemlig i mindre igjen å rutte med når skatt og renter er betalt i 2025 enn de hadde i 2020. Inntektene deres har økt i perioden, men renteutgiftene har økt mer. Og når vi hensyntar inflasjonen, vil ikke denne familien ha råd til samme kurv av varer og tjenester som de hadde for fem år siden. Reduksjonen er på drøye 2 prosent.
Familien med annuitetslån har derimot kunnet utvide handlekurven i perioden. Siden denne familien har fått mindre gjeld, har ikke rentekostnadene deres økt like mye. Dessuten fungerer annuitetslån slik at avdragene reduseres når renten øker. Familien har om lag 2,5 prosent mer igjen på konto når skatt, renter og avdrag er betalt enn de hadde i 2020, når vi hensyntar inflasjonen.
To familier med samme inntekt og opprinnelige gjeld har altså fått ulik utvikling i forbruksmulighetene.
Betyr mindre å rutte med fattigere?
Trolig vil familien med avdragsfritt lån oppleve å ha fått trangere økonomi. Likevel betyr ikke dette at de har blitt fattigere.
Gjelden til rammelån-familien er fortsatt to millioner kroner målt i løpende kroner. Men to millioner er ikke lenger det samme som for fem år siden, inflasjonen har spist opp nær en femtedel av lånet. Høyere renter har samtidig gjort lånet dyrere å betjene. Men hvis boligprisene i tillegg har økt, slik de har gjort på landsbasis, kan familien likevel ha fått høyere nettoformue, også når vi justerer for inflasjonen. De har i så fall blitt rikere, i økonomisk forstand. Men dette føler de neppe på i hverdagen. Man kan jo ikke spise boligen sin.
Hilde Karoline Midsem
Sjeføkonom i NBBL