Utbyggingen på Steinberget - og de tøffe årene på 80/90-tallet

Det som preget boligbyggelaget fra midten av 80-tallet til utpå 90-tallet, var spesielt nedgangen i boligmarkedet. Utbyggingen på Steinberget ble igangsatt - men alle boligene ble ikke solgt og KBBL gikk på et stort tap. Tapet medførte også at andre prosjekter ble stoppet. Administrasjonen ble redusert - og arbeidsoppgaver skulle utføres ved hjelp av EDB. 

Flere av borettslagene som ble bygd i etterkrigsårene var nå modne for renovering - Knudtzondalen og H. Brinchmannsvei var to av disse. 

Utbyggingen på Steinberget – og sammenbrudd i boligmarkedet

I 1984 begynte KBBL igjen å tenke på nybygging. Boligmarkedet hadde tatt seg kraftig opp, og behovet for borettslagsleiligheter i Kristiansund var økende. KBBL planla å bygge boliger på Steinberget.

Byggestart var planlagt i 1986, men på grunn av verneinteresser i forbindelse med tørkeplassene for klippfisk ble prosjektet forsinket i tre år.

Høsten 1989 var det klart for byggestart av 36 eneboliger og terrassehus. Når boligene begynte å ta form, ble det arrangert visninger. Det var rene folkevandringen til visning i starten av 1990 og KBBL-styret hadde tro på markedet, da det var få borettslagsboliger for salg.

Salget av boligene foregikk både fra KBBL-kontoret – og fra arbeidsbrakka på Steinberget, hvor Fredrik Kvisvik hos Grøner var engasjert for å ta seg av salgsarbeidet. 

I 1990 var 10 av 36 leiligheter solgt og responsen i markedet ble oppfattet som svært bra. Et år senere var fortsatt 25 leiligheter usolgt. Disse ble annonsert med prisavslag – og en ferdig leilighet ble møblert for visning. Innskuddet for en enebolig var da kr 328 000,- og for en 2-roms var innskuddet fra kr 201.000,-.

Fullfinansieringen av prosjektet ble sikret ved selvskyldnerkausjon fra KBBL. Det generelle sammenbruddet i boligmarkedet i 1989/90 forårsaket at lagets kausjon kom til anvendelse. Det ble forhandlet frem en avtale der boligbyggelagets tap ble anslått til 4,7 mill kroner.

Som et resultat av tapet etter utbyggingen på Steinberget ble staben redusert fra 9 til 5 stillinger i 1990. For å imøtekomme bemanningsreduksjonen ble det foretatt investeringer i moderne EDB-løsninger og programvare. Investeringen ble valgt fremfor å inngå samarbeid med administrasjonen i boligbyggelaget i Molde. Fra årsskiftet 1991/92 ble bemanningen ytterligere redusert – og det var nå bare 4 ansatte i boligbyggelaget. 

Gradvis kom KBBL på rett kjøl, og det ble igjen mulighet for å utvide administrasjonen. I 1996 – da KBBL kunne feire 50 års jubileum – var det syv ansatte og egenkapitalen var igjen positiv. 

Eldreboliger i sentrum

I 1987 lanserte KBBL ideen om å bygge eldreboliger og barnehage i Clausensgate – på tomten til det gamle aldershjemmet. En utradisjonell tanke, som ikke hadde vært prøvd før her i landet. Beboerne ved det gamle hjemmet var for lengst flyttet til bedre boforhold på Rokilde.

KBBL kjøpte tomten av kommunen våren 1989. Til sammen var det planlagt førtitre leiligheter for eldre i det nye bygget. Boligbyggelaget så det imidlertid ikke forsvarlig å fullføre prosjektet slik boligmarkedet utviklet seg - og med det tapet KBBL ble påført i forbindelse med prosjektet på Steinberget. I 1990 tilbakeførte KBBL tomten til kommunen.

"Livet" i boligbyggelaget

Forretningsfører Ester Sørensen og hennes administrasjon flyttet i 1988 to etasjer ned (se bilde under) - fra fjerde til andre etasje i Langveien 16. Flyttingen skulle gjøre det enklere for medlemmene å komme innom lokalene til KBBL. Og det var stadig flere som kom innom kontoret. Flere kom blant annet for å betale husleien kontant. Betalingen ble tatt i mot, men i KBBL-Posten ble andelseierne oppfordret til å betale husleien i banken med bruk av de tilsendte bankgiroblankettene. 

Det var flere endringer i administrasjonen og ledelsen på 90-tallet. Her kan nevnes at Per Gunnar Aasprong tok over som leder etter Ester Sørensen i 1990. Per Gunnar var leder frem til  Per Dagfinn Fagerli startet som disponent i 1994.Vidar Solli ble ansatt som administrasjonssjef i 1996 - og utgjorde sammen med Per Dagfinn Fagerli og Britt Stokke ledertrioen i boligbyggelaget. Tidene var bedre - og trioen var fulle av pågangsmot.

Inger Wikan var selve veteranen blant de ansatte, hun startet sommeren 1959 og gikk av som pensjonist i 1999. Du kan lese mer om Inger i denne artikkelen: https://www.kbbl.no/aktuelt/mimring-med-inger-og-britt-12032026/ 

Boligmarkedet

I 1987 ble det omsatt totalt 164 KBBL-leiligheter. Aktiviteten i boligmarkedet var høy også i 1988, men prisene flatet ut og gikk noe ned. Hos KBBL var det bare 11 leiligheter for salg i januar 88.  Gjennomsnittsprisen hadde gått ned fra 325 000 i nov 87 til 291 000 i januar 88. Antall salg fortsatte å gå ned, og i 1989 var antallet nede på 103 solgte leiligheter. Man forventet da at prisene skulle opp igjen. 

Prisnedgang fortsatte og i 1990 gikk prisene på en KBBL-leilighet ned med 7,2%. Gjennomsnittsprisen på en brukt leilighet var nå gått ned til 228 600,-.

Våren 1991 hadde KBBL 45 brukte leiligheter for salg - og på den tiden var det lukkede budrunder med frist for å gi bud en uke etter annonsering. 11 av leilighetene som var for salg var i Makrellsvingen borettslag, og her var prisantydningen for en 2-roms nå 195 000,-.

Endelig; våren 1995 meldte salgsavdelingen i KBBL om "Stadig økende salg!". Tilbudet av boliger hos avdelingen var mindre som følge av økt salg. Prisene hadde steget noe - spesielt på de mest attraktive leilighetene. Allanengen borettslag var et av borettslagene som ble fremhevet som et populært borettslag. 

Knudtzondalen - borettslaget som ble nytt igjen

Borettslaget ble oppført midt på 50-tallet - og er et av de eldste borettslagene. Boligene var typiske for tiden de var oppført; korsdelte firemannsboliger med tilsammen 52 leiligheter.

Boligene var over 30 år gamle, da den mest omfattende rehabiliteringen som noe borettslag i Kristiansund hadde gjort, ble ferdigstilt i 1988. Prislappen ble på 2,5 millioner kroner - da hadde samtlige hus fått nye tak, det aller meste av bordkledningen var skiftet og det var bygd større verandaer. I tillegg var samtlige ytterdører og kjellerdører skiftet - og vegger, loft og gulv ble etterisolert. Familiene som bodde i leilighetene var fornøyd med resultatet - til tross for at husleie måtte økes til 1 100 kroner måneden for en tre-roms leilighet.

Averøy-tunnelen var under planlegging (ble åpnet over 20 år senere) og foreløpige veiplaner bekymret styret i borettslaget. Veien var planlagt rett over lekeplassen for småbarna - og et av husene i borettslaget sto utsatt til for å måtte rives. Borettslaget ønsket tunnelen velkommen, men ønsket at veien ble lagt annerledes enn slik planene nå var.  

Nye balkonger og kjøkken i Brinchmannsvei

I 1990 ble det foretatt rehabilitering i H. Brinchmannsvei borettslag med nye fasader, balkonger, ytterdører og kjøkken. Kostnaden ble i underkant av 2 millioner kroner. 

De fleste beboerne benyttet anledningen til å få pusset opp hele kjøkkenet samtidig med at kjøkkeninnredningen ble skiftet. Hildur var den første i borettslaget som fikk satt inn ny kjøkkeninnredning - og både hun og de andre andelseierne var veldig fornøyd (bildet under). 

Borettslaget, med 38 leiligheter, ble bygd i perioden 1965-67.