Opphevelse av makspriser på borettslagsboliger

70 tallet var preget av lav prisutvikling for boliger i Kristiansund. Høsten 1983 ble prisforskriftene for borettslag opphevet for Kristiansund - og ordningen med makspriser gikk inn i historiebøkene. På midten av 80-tallet steg boligprisene mye – og det ble stadig satt prisrekorder på KBBL-leiligheter.

KBBL gikk til anskaffelse av data-anlegg i 1984 - og det var ikke større enn at det fikk plass i en egen hylle på datarommet.

Byggevirksomheten avtar

Utbyggingen i Karihola fortsatte utover 70-tallet. Havgapet borettslag - med 18 leiligheter - ble ferdigstilt i 1981. Innskuddet for en 2-roms leilighet var da 75 000,-, mens man for en 5-roms måtte betale 129.000,-. KBBL sin utbygging av Karihola-området med til sammen 298 boliger (blokk- og småhusbebyggelse), ble fullført ved ferdigstillelse av Havgapet borettslag.

Frem til 80-tallet var utfordringen mangelen på byggeklare tomter. På 80-tallet var det klart for bygging både på Torvhaugan og på Røssern, men nå var utfordringen at boligene ble for dyre. KBBL måtte takke nei til 43 tomter for rekkehus på Torvhaugan, da boligbyggelaget mente boligene ble for dyre for medlemmene. I tillegg var det stor usikkerhet rundt finansieringen av boligene. 

Samtidig som KBBL sa fra seg muligheten for bygging på Torvhaugan, startet utbyggingen av 55 rekkehus på Røssern. Her fikk medlemmene mulighet for å gjøre egeninnsats (malerarbeid) for å få ned prisen på boligene. Etterspørselen etter boligene på Røssern var svært lav - og prosjektet ble avsluttet og solgt til private utbyggere. 

Boligbehovet i Kristiansund var langt fra dekket ved inngangen til 80-tallet. Tallet på nye medlemmer var høyt (800 nye på 3 år) - og man antok at tallet representerte antall boligsøkere. 

Da KBBL rundet 40 år i 1986 hadde boligbyggelaget tatt en byggepause, i følge styeleder Tor Eliassen. Det var vanskelig å få lån i Husbanken, samtidig økte renten sterkt, krav til egenkapital økte og etterspørselen etter nye boliger var lav. KBBL hadde ikke bygd leiligheter siden 1981 - men i1986 var planene om utbygging på Steinberget i gang.

Maksprisene ble opphevet

Prisene på borettslagsleiligheter ble fastsatt av en stedlig husleienemnd. Nemnda fastsatte den høyeste prisen leilighetene kunne bli solgt for; maksimalpris. 

Prisene som ble oppgitt var grunnpriser - i tillegg tok nemnda hensyn til leilighetenes standard. Det ble gjort fradrag for dårlig vedlikehold, mens vedlikehold over det normale ble lagt til prisen. 

Formålet med prisreguleringen var å bremse prisutviklingen i de kommunene hvor etterspørselen var høy. 

I 1981 var det en sterk økning av maksimalprisene. For 3-roms leilighetene i Myra, ble maksprisen økt fra ca 85.000,- til ca 170.000,- - mens salgsprisen var på 97.000,-. Mens blokkleilighetene i utkanten av sentrum ble solgt til under maksprisene, ble f.eks rekkehus og leilighetene på St.hanshaugen solgt til makspris. Hærnøsandveien borettslag hadde de dyreste boligene - høyeste lovlige pris var ca 335.000,- - mer enn en fordobling av den gamle grunnprisen. 

I 1982 kunne man lese i KBBL-posten at mange ville selge etter økningen av maksimalprisene, men ikke like mange ville kjøpe. Det var vanskelig å oppnå maksimalprisene - noe også annonsene bar preg av, hvor "under takstpris" gikk igjen (se bildet under). Leilighetene ble omsatt på et nivå som var nærmere halv pris enn full pris.  

Høsten 1983 ble maksimalprisene ved omsetning av borettslagsleiligheter i Kristiansund opphevet. Vedtaket ble fattet på bakgrunn av prisundersøkelser som viste at det bare unntaksvis ble oppnådd maksimalpriser ved salg av disse leilighetene i Kristiansund. Maksimalprisene hadde dermed ingen hensikt - og ble opphevet av departementet, i strid med ønsket fra formannskapet i Kristiansund. 

I mai 1984 var det en artikkel i KBBL-posten med overskriften "Markedet i ferd med å løsne - Lettere omsetning av leiligheter". Prisene varierte, men for noen var det fortsatt vanskelig å få solgt til priser opp mot det som tidligere var maksprisene. 

Prisene på full fart opp

På midten av 80-tallet snudde boligmarkedet i Kristiansund. Nybyggingen hadde avtatt  og presset på bruktboligomsetningen økte. I tillegg var det lettere å få finansiert boligene enn tidligere. 

I løpet av få måneder i 1984 snudde utviklingen - og leilighetene ble "revet vekk". Som nevnt, var blokkleiligheten i Myra vanskelig å omsette på 80-tallet, men i løpet av året 1984 hadde prisnivået økt med nesten 50 prosent. Det samme gjaldt blokkleilighetene i Karihola. 3-roms leilighetene var mest populære - og prisen økte fra uke til uke. Til tross for prisøkningen, var prisene på blokkleilighetene fortsatt godt under det maksprisen ville vært om den ikke var avviklet. 

Våren 1985 hadde etterspørselen økt ytterligere - og til en leilighet i Allanengen borettslag var det nå 30 søkere (budgivere). Prisen på blokkleiligheter nærmet seg nå den tidligere maksprisen fastsatt av husleienemnda. I desember 1985 ble det satt en prisrekord, da et KBBL-leilighet for første gang ble omsatt for over kr 400.000,-. Den gjennomsnittlige prisøkningen på leiligheter var 62% i 1985 - og det ble omsatt i alt 141 KBBL-leiligheter. Prisøkningen i første halvår 1986, var nede på 8% - og meglerne mente nå at vi hadde sett toppen av priskurven.

I tillegg til at det var lettere å få lån i bankene, hadde forsikringsselskapene "lånepakker" for borettslagsleiligheter som var populære. Det ble sagt at banker og forsikringsselskaper sto i kø for å låne ut penger til boliger på midten av 80-tallet. 

KBBL inn i data-alderen

I januar 1984 tok KBBL steget inn i data-alderen. En investering som beløp seg til 300.000,-. Anlegget besto av datamaskin, tre skjermterminaler og en hurtigskriver. Og størrelsen; ikke større enn at den fikk plass i en hylle inne i "data-rommet" som ble innredet i Langveien 16. 

Det første som ble lagt inn i det nye datasystemet var regnskapene. Forretningsfører Erling M Olsen var intervjuet i KBBL-posten i mai 1984 - og kunne fortelle at regnskap på data vil gi en langt bedre oversikt. Informasjonen kan hentes frem i løpet av "et øyeblikk" - og selvsagt kan den bli skrevet ut på papir, fortalte han. Han kunne videre fortelle at medlemskartoteket og husleie-innbetalingene skulle bli lagt om til data etterhvert. Olsen hadde tro på at data-anlegget ville tjene seg inn igjen - da dette var et arbeidsredskap som ville effektivisere arbeidet ved kontoret - og sette administrasjonen i stand til å yte en bedre service. 

Kabel-tv i Myra-, Brunsvika- og Karihola-området. 

Høsten 1986 hadde Nordmøre Kabel-tv fått konsesjon - og prosjekteringen av anlegget var godt i gang. Selskapet hadde sikret seg program-kontrakter, og i første omgang var det Svensk TV 1 og 2 samt den meget populære Sky Channel som Kristiansunderne skulle få se. 

Målsettingen er å knytte til 500 husstander i løpet av 1987 - og da i området Myra, Karihola og Brunsvika først. 

Sverre Oddstøl hos Nordmøre Kabel-tv kunne fortelle KBBL-posten at Kristiansund var en kostbar by å legge kabler i, da det var vanskelig å finne jord - og man ble henvist til å legge kablene i gatene.