Når det utenkelige skjer

Når en krise rammer et borettslag eller sameie, får styret en særlig viktig rolle. Advokat Line Bjerkek deler sine beste råd for å være forberedt.

Brannen i Krokstadelva satte en støkk i oss alle. Hvordan kunne 117 boliger brenne ned så raskt? Mange har sikkert vurdert om forhold ved bebyggelsen og omgivelsene likner ens egen bolig. Samtidig blir flom og rasfare som følge av ekstremvær vanligere. Kan vi forberede oss på denne typen ekstreme hendelser? Og hvilket handlingsrom har styret når uhellet først er ute?

Når er det egentlig en krise?

For å bruke begrepet krise, må det være en hendelse av større proporsjoner. Selv om mediene snakker med store bokstaver, trenger det ikke være krise. Krisebegrepet må forbeholdes de ekstraordinære hendelsene med risiko for store materielle eller personelle skader, som regel med fare for liv og helse. Dette kan være jordras eller skogbrann som går tett på bebyggelsen og truer denne, men det kan også være interne farer innad i boligselskapet med ustabile beboere som utgjøre en trussel for seg selv eller andre. Dette er heldigvis sjelden, men det forekommer. Var pandemien fra 2020 til 2023 en krisesituasjon i denne sammenheng? Det kan man sikkert vurdere ulikt, men det var i alle fall en ekstraordinær situasjon med mange ukjente faktorer som styrene og beboerne måtte ta stilling til og løse i fellesskap.

Styret kan gjøre mye

Styret har rollen som daglig leder i boligselskapet, og har fullmakt til det meste, så lenge fullmakten ikke er begrenset gjennom lov, vedtekter eller vedtak i årsmøte eller generalforsamling. Styret besitter også viktig kunnskap om eiendommen, bygningsmasse og beboere som vil være nyttig for nødetater og andre som ivaretar offentlige oppgaver i en krisesituasjon. Styret må være forberedt på å bistå med dette.

Nødretten kan gi utvidede fullmakter

I kraft av nødretten kan styret iverksette tiltak, som ellers ville vært i strid med lov eller vedtekter. Dette innebærer at man kan ta seg inn i boliger når boligeier ikke er hjemme for å stenge vann ved en vannlekkasje, taue vekk biler som er i veien for ambulanse eller brannvesen osv. Nødretten gjelder imidlertid bare så lenge det er en nødsituasjon. Man kan stenge vannet, men ikke iverksette reparasjon av boligen på boligeiers vegne.

Behovet for fagkompetanse

I krisesituasjoner er det helt naturlig at man ikke har helt oversikt eller tilstrekkelig kunnskap til å håndtere situasjonen. Det er derfor viktig å raskt kontakte rådgivere med teknisk kompetanse, for eksempel byggeteknisk kompetanse dersom det er større skader på byggverk, eller geoteknisk kompetanse ved ras. I tillegg kan det være hensiktsmessig å ha forretningsfører tett på, altså en som har oversikt over alle beboere, boligselskapets økonomi og tilgang på prosjektlederkompetanse.

Slik kan styret forberede seg

Vi kan ikke forberede oss på alt. Det ligger i krisens natur at den er uventet. Men noe kan styret gjøre gjennom ganske vanlig forvaltning av boligselskapet. Dette innebærer for eksempel:

  • å forebygge gjennom vedlikehold, både gjennom aktive prosjekter for vegger, tak og drenering, og gjennom å sørge for jevnlig oppdatering av felleskostnadene slik at man har økonomi til å gjennomføre nødvendig vedlikehold.

  • å følge opp HMS-ansvaret i styret med særlig fokus på brannsikkerhet, gode varslingssystemer og kontrollrutiner.

  • å vurdere om det er behov for særskilte regler i ordensreglene, for eksempel avstandskrav for plassering av lett antennelige hekker nær bebyggelse, lagring av gass og andre farlige stoffer.

  • å følge opp mislighold fra beboere, slik at dette ikke utvikler seg til farlige situasjoner, enten det dreier seg om byggefeil på tilbygg i boligeiers regi eller å følge opp alvorlig husbråk og trusler mot naboene fra en beboer.

  • å lese kommunens risiko- og sårbarbarhetsanalyse (ofte kalt ros-analyse). Her vil styret kunne se hva kommunen anser som de mest sannsynlige trusler i kommunen og for deres lokalmiljø. Det vil gjøre det enklere å vurdere hva som er mest relevant å forberede seg mot.

Ditt ansvar som beboer

Som beboer må du også være forberedt på å ha oppgaver i forbindelse med en krisesituasjon. Du må rette deg etter informasjon og instrukser gitt av styret og offentlige myndigheter, og vi har alle en hjelpeplikt dersom det er fare for alvorlig skade på liv og helse.

Når du flytter inn i et borettslag eller et sameie plikter du både å sette deg inn i og å følge regler i lov, vedtekter og ordensregler. Dette vil innebære for eksempel å ikke lagre ulike løse gjenstander i fellesareal som ganger og inngangsparti, ikke iverksette byggetiltak uten tilstrekkelig tillatelse, og å holde din egen bolig godt vedlikeholdt.

Husk oppdatert forsikring!

For både styret og beboer gjelder at man må sørge for å ha oppdaterte og gode forsikringsordninger. Styret sørger for forsikring av eiendommen og bygningsmassen, mens beboer må sørge for egen innboforsikring.

Line Bjerkek
Advokat i NBBL