Grete har andelsbrev nr 2!
I fjor arvet Grete Einarsen Frogner et medlemskap i KBBL. Det var besteforeldrene hennes som sikret seg andelsbrev nr 2 i stiftelsesåret 1946, og nå befinner det seg i Skien!
– Jeg fikk overført medlemskapet i KBBL da mamma døde i fjor sommer. Jeg bor i enebolig i Skien, og har foreløpig ikke hatt bruk for medlemskapet, men jeg kan jo få det på et tidspunkt. Jeg vet at KBBL er samarbeidspartner med Grenland Boligbyggelag og mange andre boligbyggelag slik at man kan få bruk for ansienniteten og få forkjøpsrett også andre steder i landet, sier Grete (til høyre i bildet - sammen med sin datter og sin søster med hennes døtre).
Ordningen Felles forkjøpsrett er en medlemsfordel i boligbyggelag som lar deg bruke ansienniteten din til å kjøpe boliger i andre boligbyggelag enn ditt eget. Det innebærer at dersom du er medlem i KBBL og 18 andre boligbyggelag i Norge har du forkjøpsrett i alle disse etter visse betingelser.
I borettslaget fra 1967 til 1980
Grete er født i 1961 og kom til Kristiansund i 1963. Sammen med familien bodde hun i borettslaget i Bremsnesveien fra 1967 til 1980, da hun flyttet utenbys.
– Pappa tok postskolen i Oslo og da vi kom tilbake til Kristiansund bodde vi først i familiehytta vi hadde på Rensvik før vi fikk egen leilighet i Bremsnesveien nr. 4, som var bygget for statsansatte. Vi flyttet inn i Bremsnesveien nr 8 i 1967, forteller Grete.
Minner gjort levende
Under oppryddingen etter moren har Grete og søsteren funnet mange interessante dokumenter, og minner har dukket opp.
– Da vi tømte leiligheten etter mamma fant vi masse papirer. Bestefar var med på stiftelsesmøtet i KBBL, og vi har sett i gamle dokumenter at han satte inn penger på borettslagets Medlems- og sparekontobok i september 1946. Vi fant også Bomagasinet fra 2021 der mamma var intervjuet.
Les intervjuet fra Bomagasinet i 2021 (se side 10) her: Bomagasinet 2021
Da verden stod stille
Grete forteller at det brakte fram sterke barndomsminner.
– Det som gjorde at jeg ble så betatt av artikkelen i magasinet var at jeg fikk flashback tilbake til barndommen. Verden stod stille på 60- og 70 tallet. Det var bare en tv-kanal. Vi var ute og lekte til vi ble ropt inn på kvelden. Det var barn over alt. Venninna mi Elisabeth bodde i etasjen over, og vi var ordentlig bestevenninner, sier Grete.
Gode minner
I borettslaget sprang barna mellom husene, og de hadde også mye å gjøre med de voksne.
– Jeg var trillepike til familien i nr 10. I nr. 12 bodde Børresen. Han var rørlegger og «altmuligmann». Han kom og fikset ting sent og tidlig. Alle var på etternavn, det var litt morsomt. Vi sa bestandig fru Røe, fru Furseth og fru Børresen, aldri fornavn. Fru Røe stod ofte på verandaen og passa på at alt gikk bra for seg på lekeplassen. Fru Gaarde i nr 10 hadde medlemskap nr 1, men jeg vet ikke om det er videreført. Bremsnesveien var et veldig godt og trygt bomiljø å vokse opp i.
Fru Røe og Fru Furseth kan du lese mer om her: Et eldorado for barn!
46 år på Østlandet
Gretes far døde i 2009, mens moren bodde i borettslaget helt til for ett år siden da hun kom på sykehjem.
– Da mamma døde i fjor solgte vi leiligheten. Jeg har bodd på østlandet i 46 år, og søsteren min har også bodd borte i 50 år, så vi er etablert andre steder. Jeg bodde to år i Oslo før jeg flyttet til Skien der jeg har bodd siden.
Savner sjøen
Noe retur til Nordmøre er derfor ikke aktuelt, selv om hun savner enkelte ting.
– Jeg jobber i barneverns- og helsenemda i Skien, og bor på Frogner som er 10 minutter unna med bil. Når man etablerer seg og får barn og barnebarn, nye venner og kolleger blir man bundet. Jeg savner jo sjøen når jeg kommer fra kystby, men det er to vannspeil i Skien, blant annet elva som renner forbi der jeg jobber. I Skien bor det ca. 56 000, og det er en trivelig by å bo i med både by og land. I Bamble og Kragerø, nabokommunene til Skien, finner jeg sjøen, forteller Grete.
Rart å ikke eie Bremsnesveien
Men Kristiansund har stadig en spesiell plass, både i hjertet og i ganen.
– Kristiansund har blitt veldig fin etter at jeg flytta. Sist gang vi var i Kristiansund hadde vi lagt leiligheten ut for salg. Jeg ville lage bacalao som jeg ofte gjør, men så kom jeg plutselig på at vi bodde på hotell uten tilgang til kjøkken. Med ett bodde vi ikke i Bremsnesveien lenger, og det var en rar følelse, forteller Grete.
Bacalao ala Kristiansund
Bacalao er en mattradisjon hun har tatt med seg inn i egen familie.
– Hjemme i Skien har jeg brukt å ha bacalaofest en gang i året der jeg serverer hjemmelaget bacalao. Det er veldig populært selv for Skiensfolk. Jeg bruker kristiansundsoppskrift på bacalao fra Garshol på kaia. Jeg har vært der og kjøpt klippfisk når jeg har vært hjemme på besøk. Før sendte pappa klippfisk til meg i posten, for det var veldig dyrt her på østlandet. Nå er det dyrt overalt. Men blandaball spiser jeg ikke lenger. Jeg forsøkte å lage det til mannen min en gang, det var ingen suksess. Du kan ikke servere sånn fiskemat til en innlandsbonde fra Skien, repliserte han.
Pssst... her er oppskriften: Bacalao
Beholder medlemskapet
Mange boligbyggelag er 80 år samtidig med KBBL i år, og utviklingen av boligbyggelagene er et er et stykke Norgeshistorie. For Grete er det også familiehistorie.
– Jeg kommer til å beholde medlemskapet i KBBL. Det er en kuriositet, og det er min barndom. Kanskje får jeg bruk for det en gang dersom jeg ikke kan bo i huset lenger, og heller skal over i borettslagsleilighet, sier Grete Einarsen Frogner.
