Slik startet KBBL

Fredag 13. september i 1946 var en merkedag i Kristiansunds historie. Da ble Kristian-sund boligbyggelag (KBBL) stiftet. Dette skjedde i Soldatheimen, en stor velferdsbrakke, bygd av tyskerne under krigen. Møtet ble ledet av Helge N. Hagen som var leder i et arbeidsutvalg, opprettet av samorganisasjonen i 1945 etter initiativ fra ordfører Ulrik Olsen. KBBL fikk svært stor betydning for bygging av boliger i gjenreisningen av Kristiansund, og har siden vært en betydelig aktør i den lokale boligbyggingen. I 2026 har KBBL 80 årsjubileum.

KBBL har 80 års jubileum i 2026. Vi vil i løpet av året publisere flere artikler med et skråblikk på historien. 

Denne artikkelen er skrevet av Petter Ingeberg.

Idéen om boligbyggelag kom på 1930-tallet

Idéen om etablering om boligbyggelag var ikke ny. Allerede før andre verdenskrig ble tanken om slik organisering tatt opp i de skandinaviske landene. I Norge var arbeidet kommet godt i gjenge, spesielt i Oslo Bygge- og Sparebankselskap (OBOS). Hovedformålet var å få etablert boligbyggelag etter en kooperativ modell for å skaffe rimelige boliger til medlemmene i en tid med stor boligmangel. Før krigsutbruddet hadde OBOS bygget om lag 3000 leiligheter og var en betydelig aktør i byggevirksomheten i Oslo. 

I 1939 ble det arrangert et fellesmøte for å etablere en landssammenslutning av lignende selskaper som OBOS, benevnt som bolig- og byggelag. Ved krigsutbruddet og den tyske okkupasjonen av Norge måtte arbeidet stilles i bero.

Soldatheimen

Soldatheimen var en stor tysk velferdsbrakke. Den ble revet på slutten av 1950-tallet da KBBL-blokkene i Allanengen borettslag skulle oppføres.

Gjenreisningen av Norge etter krigen og Ulrik Olsen

Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble landet igjen tatt over av norske styresmakter og man sto foran betydelige oppgaver med gjenreisning. Flere byer og steder var krigsskadd. De mest ødelagte områdene var Nord-Troms og Finnmark.

Kristiansund var i en særstilling. Etter den tyske bombingen i 1940 var store deler lagt i ruiner, og Kristiansund var den byen i landet som ble mest ødelagt i starten av krigen.

En annen grunn til at Kristiansund var i en særstilling var at det var her Ulrik Olsen bodde. Han opplevde bombingen av byen, de harde krigsårene med ekstrem boligmangel og ikke minst utfordringene med gjenreisning. I tillegg til å være ordfører var han stortingsrepresentant. I 1945 ble han leder av kommunalkomitéen, og i 1948 landets første kommunalminister. Han ledet departementet som blant annet hadde ansvaret for boligpolitikken og Husbanken. Ulrik Olsen tok gjenreisningsutfordringer fra Kristiansund inn til departementet, og tilførte Kristiansund tanker og idéer som departementet hadde om gjenreisningen av landet. Som følge av dette spilte Kristiansund en rolle i den nasjonale gjenreisningen.

Ulrik Olsen (1885-1963)

Husbanken

Den norske stats Husbank ble etablert av Stortinget 1. mars i 1946 og hadde en sentral rolle i gjenreisningen, spesielt i utviklingen av boligbyggelagene. I 1945 var det akutt bolignød og rundt 100 000 boliger i landet var ødelagt eller sterkt skadet. Mange bodde trangt, flere i midlertidig boliger og i helseskadelige forhold. Private banker ga i liten grad langsiktige og rimelige boliglån, og staten måtte derfor ta en aktiv rolle i boligpolitikken.

Husbanken ble etablert som et statlig finansieringsverktøy, med klare sosialpolitiske mål. Hovedoppgavene var blant annet å gi rimelige og langsiktige lån til boligbygging, prioritere vanlige familier (arbeidere og barnefamilier), sikre nøkterne, sunne og rimelige boliger, og å støtte gjenreisning i krigsherjede områder

Husbanken og boligbyggelagene utviklet seg i et tett samspill, og Husbanklån var ofte avgjørende for finansieringen. Boligbyggelagene ble foretrukne samarbeidspartnere fordi de bygde standardiserte og kostnadseffektive boliger, fulgte statlige normer for størrelse og kvalitet, og hadde en sosial profil i tråd med statens mål. Resultatet var at store deler av etter-krigstidens boligmasse ble bygget av boligbyggelag med Husbanken som hovedfinansiør. Uten Husbanken ville trolig gjenreisningen gått saktere, blitt dyrere og mer sosialt ulik.

Kristiansund boligbyggelag

I slutten av oktober i 1945, på et fellesmøte for fagforeningsstyrene, holdt ordfører Ulrik Olsen et foredrag om boligutfordringene i byen. Han informerte om hva boligbyggelag er, og mente at dette kunne løse mange av boligutfordringene i Kristiansund. Fellesmøtet konkluderte med at de påla forretningsutvalget å jobbe videre med saken, og at arbeidet skulle prioriteres.

I slutten av oktober, etter forslag fra Ulrik Olsen, vedtok formannskapet å innby til danning av et boligbyggelag. Videre at kommunen bevilger 175 000 kroner til kjøp av aksjer og garanterer for inntil 35 000 kroner «for mindre bemidlede til tegning av aksjer». 11. desember 1945 ble saken enstemmig vedtatt av Kristiansund Bystyre.

Tidens Krav 10. september 1946

Stiftelsesmøte 13. september 1946

Som følge av overnevnte ble det etablert et interimsstyre med Helge N. Hagen som leder. Oppdraget var å forberede stifting av Kristiansund Boligbyggelag. Fredag 13. september i 1946 inviterte Arbeidsutvalget til et konstituerende møte. Her ble KBBL formelt stiftet og forslaget til vedtekter ble godkjent. Det første styret besto av: Helge N. Hagen (leder), Olaf Aasprong, Johan Rodin, Karl Jensen, Kristian Olsen (Kommunens repr.) samt en representant fra leieboerforeningen. Vararepresentantene var Karsten Sivertsen, Randmo Næss, Tomander Halsnes og Paul Halaas. Petter O Branem ble valgt som leder av kontrollutvalget. På møtet var det 37 personer som tegnet seg som medlem og medlemsavgiften var 25 kroner  (tilsvarende ca. 700 kroner etter dagens kroneverdi).  Medlem nr. 1 var Karsten Sivertsen. På møtet ble det informert om at interimsstyret måneden før hadde søkt kommunen om å få tildelt et område i Talgøenga for oppføring av boliger til KBBL sitt første borettslag – Talgøenga borettslag. 

Karsten Sivertsen, medlem nr. 1 i KBBL