Barakkesanering, blokkbebyggelse og eget kontorbygg

I løpet av tiåret fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet, tok saneringen av barakkene slutt. Behovet for bolig var fortsatt stort - og mer konsentrert bebyggelse ble løsningen for Kristiansund. Det ble bygd flere blokker i perioden - noen av disse på gjenreisningstomter. 

Administrasjonen i KBBL kunne endelig flytte inn i egne lokaler når kontorbygget i Langveien 16 sto klart i 1962.

Barakkesaneringen i 1950-årene

Ved inngangen til 1950-årene var sanering av de omlag 750 barakkeleilighetene i byen den alvorligste utfordringen kommunen sto overfor. Kommunen innledet et nær samarbeid med KBBL for å få fart på saneringen. 

KBBL, med bistand fra byarkitektkontoret, arbeidet med å få bygd nye, permanente boliger i Kristiansund, som skulle erstatte barakkene. Noe som også bidro til å få fart på saneringen var kommunens økonomiske tilskudd, såkalte "fond for utlån til andelsleiligheter". Senere kom også "barakkesaneringsfondet". Disse tiltakene ga ofte svært rimelige vilkår på lån til innskuddene i ny KBBL-bolig. 

Barakkesaneringen tok, for KBBLs del, slutt ved ferdigstillelse av Grendals gate 31-33-35 i 1960. 

Den første blokkbebyggelsen

Det store, udekkede boligbehovet i Kristiansund tvang frem en mer konsentrert boligbebyggelse - blokkbebyggelsen. Det første prosjektet var tomtene i Konsul Konudtzons gate, som senere ble til Venstre Bydel I borettslag - med innflytting like før jul i 1952. 

Boligbyggelaget møtte en del motstand mot blokkbebyggelsen, men det sies at skepsisen ble overvunnet da 36 familier kunne flytte fra barakkene på Nordlandet og inn i nye leiligheter i Dalegata 40 borettslag. 

Mye ble bygd på gjenreisningstomter etterhvert som barakkene ble sanert, f.eks Nedre Enggate 13 borettslag, Vestre Bydel II borettslag og Allanengen borettslag. Sistnevnte ble bygd på den såkalte Soldatheimtomta - stedet for stiftelsen av KBBL. 

Boligbehovet ble til en viss grad dekket med byggingen av disse boligblokkene - og det oppsto en kortere periode først på 60-tallet hvor boligbyggingen dabbet noe av. 

Lærere på boligjakt

Mot slutten av 50-tallet økte tallet på ungdommer som søkte videregående skole sterkt - noe som førte til et behov for flere lærere. 12 lærere stiftet et privat borettslag - som de fikk tilbud om å bygge på Fløya, da Museet sine gamle hus fra området ved Fløya ble flyttet til en tomt like ved Dalen gård. 

Lærerne kontaktet KBBL for å få hjelp til å gjennomføre byggingen - og disponent Kvendseth var på tilbudssiden. All planlegging med hustype, finansiering, tegning og byggeledelse ble utført av Kvendseth og Malm hos KBBL. Det ble tatt utgangspunkt i en hustype som var bygd i Balders vei - og man fikk økt størrelsen til lovens maksimum, som var 96 kvm netto boflate. 

Underveis trakk flere av lærerne seg fra prosjektet - men KBBL reddet situasjonen ved å stifte Fløya borettslag. De lærerne som fortsatt var interessert fikk så overta 6 av enhetene  - og det ble Undervisningspersonalets borettslag 2. 

Eget kontorbygg i Langveien 16

I 1954 flyttet administrasjonen fra Gassverkets nybygg i Hauggaten og til leide lokaler i Grefsnesgården i Knut Siems gate 1. Behovet for egne og mer tilrettelagte lokaler meldte seg - og boligbyggelaget ønsket seg et eget kontorbygg. KBBL fikk overta tomta i Langveien 16 og høsten 1962 ble de nye kontorlokalene  tatt i bruk - det samme bygget som KBBL fortsatt har kontorer i. 

Det var Arne F. Kvendseth som var leder i KBBL på denne tiden; fra 1947 og frem til 1978. En periode med stor aktivitet, da KBBL var en dominerende utbygger i Kristiansund. Kvendseth var i følge historien en dyktig leder som gjorde at folket i Kristiansund fikk troen på borettslagsmodellen. 

Styreleder fra 1951 til 1970 var Petter O. Branem - som forøvrig var formann i det første kontrollutvalget.

Antall medlemmer hadde i 1960 økt til 1185 - fra 320 i 1950.