Mimring med Inger og Britt

Inger Wikan og Britt Stokke kan se tilbake på en lang fartstid i KBBL. Totalt har de to pensjonistene vært en del av regionens boligbyggelag i 85 år!

– Det var fem personer her på kontoret da jeg begynte i 1959. Det var Solli, Norgård, Kvendset, Malm og æ. Kvendset var forretningfører, mens Malm var arkitekt, sier Inger Wikan.

Dette var rundt 13 år etter at KBBL ble etablert, og Inger minnes at det var mye å gjøre.

– Jeg hadde det travelt fra morgen til kveld, og det var ikke mange pusterom. Jeg jobbet her i 6-7 år før det ble flere ansettelser, og da jeg sluttet etter 40 år i 1999 var vi åtte ansatte i KBBL, sier Inger som i dag er 94 år.

Kjekt at det fortsetter

En av de åtte var Britt Stokke, og da hun ble en del av KBBL-laget i 1977, var Kvendset fremdeles forretningsfører.

– Vi holdt på å selge Makrellsvingen da jeg begynte, så det er noen år siden, konkluderer Britt.  

At KBBL faktisk feirer 80-års-jubileum i år, synes de to KBBL-veteranene er litt rart og fremfor alt veldig bra.

–  Det har gått fort, og det er artig at det er utvikling. Jeg synes det er kjekt at det fortsetter, sier Inger.

Mye med kasse

Da hun ble ansatt hadde hun mye med kassa å gjøre.

– Det var penger ut og inn, korrespondanse, forberedelser til oppgjør i forbindelse med salg av leiligheter og lønnskjøring. Vi hadde entreprenørfirmaet AS Bygg som var eid av KBBL, og det ble også en del kassearbeid i den forbindelse, minnes Inger.

60 000 kroner i veska

Som kasserer på denne tiden var det mye fysisk håndtering av penger, og Inger har gått gjennom byens gater med veskene fulle.

– Jeg både hentet og leverte penger. Det kunne være når vi skulle betale omsetningsavgift for AS Bygg, og når vi fikk kommunelån utbetalt. En gang skulle jeg bære med meg hele 60 000 kroner, og pengene putta jeg i håndveska. Jeg syntes den var litt slitt, så etter hvert ba jeg om å få kjøpe meg en veske som var litt større, smiler Inger.

Flytting til Langveien

Inger var med da KBBL flyttet fra andre etasje i Knut Siems gate til dagens kontor i Langveien i 1962.

– Jeg husker at jeg satt med pengeskrinet i baksetet, mens Kvendset kjørte. Det var KBBL som hadde bygd huset og vi flyttet inn i fjerdeetasje. I bygget var også Arbeidskontoret, Sjømannskontoret og konsul Backer. I første etasje var det over hundre frysebokser som var leid ut til folk i byen. Hver fryser var nummerert, og låst med nøkkel. De som leide måtte komme hit på dagtid for å hente ut mat fra fryserne, minnes Inger. 

Skulle bygge opp byen

Mens Inger jobbet med kasse og administrasjon, var det bygging som var i fokus blant de andre på kontoret.

– Det var mye byggemøter, og jeg oppfattet at det krevende å skaffe tomter til boligbygginga.

Britt er enig i at KBBL var veldig opptatt av bygging.

_ Kvendset (forretningsfører) og Malm (arkitekt) var veldig ivrige i jobben sin, for de skulle bygge opp byen. Å få bukt med brakkene og bygge opp byen var et kall for KBBL på denne tiden, mener Britt.

Finanskrise på slutten av 80-tallet

Både Inger og Britt har vært med både på opp- og nedturer, og slutten av 80-tallet var dramatisk.

– Åttitallet var en veldig vanskelig tid. Samtidig med finanskrisa på slutten av 80-tallet, ble en av våre utbyggingsprosjekter stående usolgt, og vi måtte redusere staben fra ni til fire ansatte. Finanskrisen preget hele landet, og i 1992/1993 kom Staten med en redningspakke for å redde boligkooperasjonen. Vi fikk ikke ta del i redningspakken, men sammen med det nye styret fikk vi snudd skuta, og vi klarte oss - uten statsstøtte, forteller Britt.

Fra midt på 90-tallet kom en mangeårig oppgang, og Britt og de andre kunne bruke tiden på å være til tjeneste for boligselskapene.

Ester eneste kvinne

Siden starten for 80 år siden har det vært åtte forretningsførere i KBBL. Noen har hatt rollen i flere tiår, som Arne F. Kvendset i starten og Vidar Solli i dag, mens andre var innom en kortere periode.

Bare en av de åtte har vært en kvinne, og både Inger og Britt syntes Ester Sørensen, som var forretningsfører i de tøffe årene fra 1986 til 1988, var et friskt pust.

– Ester hadde tidligere jobbet i Tromsø Boligbyggelag, og var sjef her i en tid da vi hadde mye på trappene. Ester var veldig festlig. Hun var veldig godt mottatt, og vi hadde det veldig artig med henne. Dessverre så møtte hun veggen i den tøffe tida da salget av Nordvesten terrasse stoppet opp, forteller Britt.

Mye arbeid, tungvint sammenlignet med i dag

At medlemskap gir fordeler, har alltid vært sentralt i boligbyggelaget. Tidligere var det å tildele leiligheter til medlemmene en stor jobb – og noe som medførte mye manuelt arbeid.

– Jeg husker en gang det var 130 søkere på en leilighet i Talgøenga borettslag. Medlemskapet hadde mye å si. Vi sorterte søkerne etter ansiennitet på den lange disken vår, og da jobbet vi mange lørdager. For når vi skulle tildele leiligheter måtte det være riktig. Da vi senere gikk over til medlemsregister ble dette en mye enklere jobb, forteller Britt.

Møtes på klubb

Selv etter at hun ble pensjonist, holder hun seg oppdatert på livet hos sin tidligere arbeidsgiver.

– Vi har en klubb med KBBL-damer der sju nåværende og tidligere KBBL-ere møtes hvert kvartal og drar på tur annethvert år. Vi har det veldig kjekt i lag, og er like gode venner nå som da vi jobbet sammen, sier Britt.

Denne forbindelsen til jobben gjør kanskje også overgangen til pensjonistlivet litt smidigere.

– Jeg var 45 år i KBBL, og i starten syntes jeg det var stusslig å slutte. Det var rart å ha lange dager uten å få noe utført. Nå føles ikke dagene like lange lenger, for jeg har fylt de med så mye annet, sier Britt.

Aldri kjedelig

Både Inger og Britt forteller om interessante arbeidsdager, et viktig samfunnsoppdrag og godt arbeidsmiljø når de tenker på tiden sin i boligbyggelaget.

– Det var veldig variert og aldri en kjedelig dag. Det var bare å stupe seg ned i arbeid, sier Britt.

– De første årene var jeg eneste kvinne, og jeg jobbet ikke så mye sammen med karene, Men vi spiste bestandig sammen, og innimellom det harde arbeidet hendte det at de slo seg litt løs. Jeg husker en gang det var VM på skøyter og radiosending tidlig på morgenen. Da gikk vi rundt disken etter hverandre. Karene slengte ut armene i svingen, og viste at de kunne skøye litt, ler Inger.