De første 10 årene - gjenreisningen av Kristiansund
Ideen om den sosiale boligbyggingen var etablert før krigen, da bolignøden var stor allerede i mellomkrigstiden. Den kommunale boligbyggingen ble vurdert å være for kostbar - og ideen om sosial boligbygging ble satt ut i live. Det ble i Kristiansund ,på lik linje som mange steder i landet, etablert en organisasjonsform hvor boligbyggelagene bygger boligene - og borettslagene overtar og forvalter de ferdige boligene. På denne måten ble det dannet et grunnlag for kontinuerlig boligbygging over hele landet.
I Kristiansund sto vi etter krigen overfor ganske spesielle oppgaver. 2/3 av byens boliger ble rasert under brannen i 1940. KBBL ble en viktig bidragsyter i gjenreisningen av Kristiansund - og i løpet av de 10 første årene hadde 10 % av byens befolkning flyttet inn i enn KBBL-bolig.
KBBL har 80 års jubileum i 2026. Vi vil i løpet av året publisere flere artikler med et skråblikk på historien.
Denne artikkelen er skrevet av Vidar Solli, adm.dir i KBBL
Talgøenga borettslag - det første borettslaget
Allerede 28. juni 1946 - før KBBL ble stiftet - hadde Bystyret bevilget 50 000,- kroner til andeler i Talgøenga borettslag, som da var under stiftelse. Midlene gjorde det mulig å få arbeidet i gang - og ble det nye lagets driftskapital. Medlemmene fikk allerede på stiftelsesmøtet (13. september 1946) en orientering om regulering av området i Talgøenga.
Det ble i Talgøenga bygd i alt 64 leiligheter/boliger med en total byggekostnad på kr 2 477 265,-. Entreprisen for selve byggearbeidet ble satt bort til byggmestrene Karl Jensen og Harry Mathisen.
Innskuddet og husleien for boligene var fordelt slik:
Antall rom Innskudd Leie pr mnd
2 kr 2 000,- kr 92,50
3 kr 2 600,- kr 122,50
3 kr 4 000,- kr 117,50
3 kr 3 500,- kr 102,50
4 kr 3 600,- kr 165,00
4 kr 5 900,- kr 122,50
5 kr 7 900,- kr 140,00
Det var innflytting i de første leilighetene i Talgøenga i 1948. Det var 3-roms leiligheter med felles lekerom for barn i kjelleren, tørkeboder og vaskerom - samt hage og felles lekeplass for barn.
10% av byens befolkning i KBBL-hus
I KBBLs første 10 år, ble det bygd 440 leiligheter - med en total byggekost på 15,3 millioner kroner. I jubileumsåret 1956 bodde det 1043 voksne og 643 barn - totalt 1686 personer - i disse eiendommene. Det vil si at 10 prosent av Kristiansunds befolkning da bodde i hus oppført av KBBL.
Her er en oversikt over borettslagene som ble bygd i løpet av de 10 første årene:
Bildene over viser et utvalg av borettslagene som ble bygd de 10 første årene.
Medlemstallet for boligbyggelaget vokste raskt. Ved konstitueringen tegnet 37 medlemmer seg - og allerede året etter var medlemstallet vokst til 110. Før utgangen av 1951 var medlemstallet 445 og ved inngangen til 10 års jubileet var antallet medlemmer vokst til 910.
Samarbeid med kommunen - stønadsordninger
KBBL avlastet kommunen med arbeidet om å erstatte boligbrakkene som ble oppført under krigen med permanente boliger. I dette arbeidet støttet kommunen KBBL på flere måter; andelskapital, stønad til arbeidet med brakkesaneringen og hjelp til planlegging fra byarkitektkontoret.
Kommunen så også at mange hussøkende kunne ha vanskeligheter med å skaffe innskuddet til ny bolig. Med jevne mellomrom ble det derfor bevilget penger til et "fond for innskott i andelsleiligheter". Her var det - under visse vilkår - mulighet til å låne penger på rimelige vilkår. Tilbakebetalingen skjedde gjennom husleia, hvor KBBL vederlagsfritt sørget for å innkassere beløpene som medlemmene skulle betale tilbake på slike lån.
Brakkesaneringen
I 1946 bodde fortsatt et større antall familier i de 736 brakkene, som var mindreverdige leiligheter, i Kristiansund. KBBL hadde i løpet av 10 år klart å skaffe 302 av disse familiene plass i de 440 leilighetene som var fullført. De som fortsatt bebodde brakkeleilighetene var stort sett eldre og enslige, med svakt økonomisk grunnlag og ingen mulighet til å betale innskudd for ny leilighet. KBBL ble derfor bedt av kommunen om å planlegge hybelleiligheter.
KBBL overtok en del av brakkene som ble gjort klare for riving, for å benytte del av brakkeseksjonene til oppføring av nye hus. Byggene fikk nye dører, vinduer, trapper og innredninger og resultatet ble man svært tilfreds med - gode og varme boliger.
Administrasjonen - og kontoret
I 1947 ble Arne F. Kvendseth ansatt som forretningsfører. Boligbyggelaget kunne da ta i bruk to kontorrom i kjelleren, i Gassverkets gård i Hauggata 46, som sine kontorer. Etter som staben økte, ble det behov for større lokaler, noe som i 1954 ble leid i Knut Siems gate 1.
Administrasjonen besto ved 10 års jubileet av 6 ansatte; forretningsfører, 2 kontordamer, byggeleder, kontrollør og teknisk assistent.
På bildet under er administrasjonen i 1956:
Øverst: Arne F. Kvendseth, Ingrid Mokkelbost og Leif Leiren
Nederst: Birgit Kjærvik, Bjarne J. Malm og Lars Korsbrekke
Litt fakta:
- I 1947 ble den første fordelingen av prosjekterte leiligheter foretatt
- I 1954 kunne 120 familier flytte inn i nye KBBL-leiligheter
- I 1956 hadde KBBL 92 leiligheter under bygging - med en beregnet byggesum på vel 4 mill.
- I 1956 hadde KBBL ferdig planlagt 81 leiligheter - som ikke var påbegynt
Annonser fra 1956:
Under kan du se annonser fra 1956 - som var i KBBL sitt jubileumsmagasin (trykk på bildet for å se det større):
