1971 - 25 år med boligbygging

I jubileumsåret 1971 var det innflytting i leilighet nr 1000 - samtidig var det 105 leiligheter under bygging og like mange under prosjektering. Utbyggingen på denne tiden var i stor grad konsentrert om området Myra, Karihola og Grindalsenga. 

I tillegg til den generelt store byggeaktiviteten, ble det også bygd boliger for eldre og funksjonshemmede.

Boliger for eldre og funksjonshemmede

KBBL ble i 1966 utfordret fra Plankomiteen for eldreboliger om å tilrettelegge bygging av eldreboliger på kommunens tomt i Roligheten. Dette samarbeidet resulterte i 16 leiligheter i det som senere ble Boligstiftelsen Kristiansund Kommunale Eldreboliger. Innflyttingen var våren 1969. 

Senere ble de 16 leilighetene oppgradert til omsorgsboliger - og inkludert i Roligheten borettslag -  sammen med leilighetene som ble bygd i "murbygget". Borettslaget består da av 31 leiligheter. I tillegg har KBBL bygd Roligheten 2 borettslag som består av 6 omsorgsleiligheter. 

KBBL ferdigstilte seks leiligheter i en stiftelse for funksjonshemmede ved Milnveien i 1975. Året etter, kom henvendelsen fra kommunen om å bygge eldre boliger i Bassenggata på Nordlandet. Innflytting i disse 10 boligene ble høsten 1978. 

Arnold Myhre, som var formann i KBBL fra 1970-1979, hadde fokus på at verken de eldre eller de uføre skulle glemmes når det var snakk om boligutvikling. Dette fokuset har vedvart i boligbyggelaget, som har bygd flere omsorgsboliger for kommunen opp gjennom årene. Behovet for omsorgsboliger blir stadig større - og KBBL er fortsatt en attraktiv og aktiv aktør på dette markedet.

Eneboliger og rekkehus

Småhusbebyggelsen i etterkrigsårene var dominert av den korsdelte firemannsboligen og horisontaldelte tomannsboliger. 

Ønsket om en mere enboligpreget hustype gjorde seg etterhvert gjeldende, noe om førte til byggingen av rekkehus og eneboliger i rekke. Eksempler på dette er rekkehus i Kokkolaveien og Milnveien - samt eneboliger i rekke i Hærnøsandveien - hvor det ble innflytting tidlig på 70-tallet. 

Innflytting i leilighet nr. 1000

Aktiviteten og byggingen som KBBL gjorde utover 70-tallet var høyere enn den hadde vært i årene før. Innflytting av leilighet nr 1000 skjedde våren 1971, og videre utover ble det bygget stadig mer. 

Samtidig som de første 1000 leilighetene var ferdigstilt, var både Milnveien og Grindalsenga - med tilsammen 105 boliger under bygging - og Myra borettslag med 105 leiligheter under prosjektering. 

Boligprisene ble stadig høyrer - først og fremst var årsaken prisutviklingen, men også standardhevingen. 

Eksempelvis var innskuddet for en 3-roms leilighet i blokk økt fra 3.900,- til 12.000,- fra 1951 til 1971. Husleien var i samme periode økt fra 110,- til 400,-.

Antallet medlemmer i KBBL økte fra 320 i 1950 til 2058 i 1970.

Bygging i Myra og Karihola

Det ble etterhvert slutt på sentrumsnære tomter og KBBL måtte finne nye områder å bygge ut på. Kommunens reguleringsplaner la premissene for hva som skulle bygges på tomtene - og i Myra, Karihola og Grindalsenga var det blokker som skulle bygges. Og blokker ble det! 

Bebyggelsesplanen for Myra borettslag ble lagt frem i 1971 - og her ble Myra borettslag bygd; seks blokker med i alt 105 leiligheter. Innvendige lettvegger og trapper ble prefabrikkert og montert på plassen for å bygge så rasjonelt og rimelig som mulig. Til tross for dette ble kostnaden høyere enn i Grindalsenga borettslag, som er blokkbebyggelse av samme type. Årsaken var først og fremst at kommunen for første gang krevde full dekning for alle utlegg og tomtetekniske arbeider. 

I Karihola fikk KBBL håndgitt et område i 1972, som skulle gi plass til 220 leiligheter. Her ble det godkjent å bygge både blokker og småhusbebyggelse. De fleste av boligene i Karihola tilhører Makrellsvingen borettslag. I første omgang ble det bygget blokker med tilsammen syttito 3-roms leiligheter. Videre ble det igangsatt bygging av 4-roms leiligheter i blokk.

Tilfluktsrom i boligområder

Prisstigningen på boliger var markant på 70-tallet. For å få redusere de økende byggekostnadene, tok KBBL, sammen med andre boligbyggelag, initiativ til å få lempet på kravene til tilfluktsrom i boligområder. Merkostnaden ved etablering av tilfluktsrom i blokkbebyggelse var på omlag 5.000 kroner pr leilighet, i en tid da innskuddene lå mellom 20.000 til 30.000 kroner. 

Justisdepartementet lempet i første omgang på kravene, før Stortinget i 1975 opphevet kravet om tilfluktsrom i boligområder.